1 Malkervise

(1835, Lyrikk)

Roud som Kopar Sola fær aat Fjella ned,
Let 'tu Qvelda he alt Dagjen.
Vakker Vaarlet komen er paa Mark og Ved,
Sjøl den ældegamle Kagjen
Yngjest op igjen og bære grønne Top,
Syngjandes se flokkast Fuglane derop,
Rundt om Stomnen graa
Simra gul og blaa
Blidt atti Qvelsraaden smilte.
 
Og mæ Sola enddaa lyse over Lie,
Krøtera se ta' te samle;
Børjingstida, veit dei, er idag forbi,
Inn dei ta' sin Plads den gamle.
Dag og Nætte maange alt er rapte vek,
Sida at dei ute laag paa grønne Flek;
I dê Vintersbøll
Rigt paa Snø og Kjøld,
Den Plaseer dei sakne maatte.
 
Sola ned i Dalen alt he' skinne nok,
Skuggjin ho op ette sende.
Der et Lag er ute. – Den Anmarkeflok
Brølandes se mot dei vende.
Myllotid dei qvite Strøima fossa stridt,
Syng' so Siri om sit Framtids Haap so blidt.
Ljøs er Livets Lei,
Broket' Framtids Vei
Gløimest der, so Elskov raade.
 
Myllotid so tona Luren lydt og rart,
Atti Fjella høgt dê svara;
Varg og Bjønn skal faae 'ta Markaa Skræmsel snart,
Hvis at her paa Lur dei snara.
Høgt og ljøst alt loga Einebrisingin,
Mæ' Smaajente dandse inn Nysomarin
Og naar andre Gaang
Qvæda er ein Saang,
Gaar dei muntre heim til Qvile.
 

Frå Ivar Aasen: Skrifter i samling. Trykt og utrykt.
Kristiania o g Kjøbenhavn. Forlagt av Gyldendalske Boghandel, Nordisk forlag. 1911-12.  Elektronisk utgåve ved Det Norske Samlaget/Nynorsk kultursentrum 1997/2010.