No reiser kvelden seg
(Dikt, 1923)
Av Olav Nygard No reiser kvelden seg i vesterbrun, han trør på lette føter gjenom tun og skuggeveven fjell-imillom hengjer. Det gjeng ei kviskring gjenom kjørr og lyng, og talatrasten skifter ljod og syng med avdagsskjelven under sine strengjer. Men dagen tek sin gangar fast i taum, Med linne andardrag stig natta inn, Det gjeng ein sælebiv imillom fjell
Frå Ved vebande, 1923. Elektronisk utgåve 2000 ved Jon Grepstad |
Publisert