[Tidender.] Trollet i Storelidvatnet. - Ivar Aasen-tunet

Det er mange, som trur paa Sjøormen og mange, som inkje trur paa han. No ja, dei kann gjera som dei vil med di; Trui er tollfri, hadde eg nær sagt; men det, eg vil fortelja um, er inkje nokon Sjøorm; det er ein Vassorm, og sant er det anten du so vil tru det elder inkje.

Det er ein Sætrestøyl, som heiter Storelida. 5 Mann hev der Sætri si, og Seli stend paa eit stort Nes, som stikk uti eit Vatn umtrent 1 Fjordung langt. Det er i dette Vatnet Ormen (hell kva Slags Dyr det no var) livde. Fraa eg var liten, hev eg høyrt gjetet dette Udyret, som gamle Gjenturne saag baske inn under nokre høge Hamrar, som gjeng lodrett ned i Vatnet. Det kunne liggja der halve Dagare og velta seg i Solskinet; stundom var det som mange Tunnur hadde leget der i ei Rast (det var Bugter av Ormen dette), og stundom gjorde det seg til som ein stor hest. Fargen var graakvit. No ein Mannsalder hev det inkje synt seg, og dei hev difor trutt, at det var klart; men for 2 Aar sidan saag dei det att.

Det var fyrst 2 Gjentur, som saag det, og daa dei fortalde det til Folket, som nere var, berre log Folket aat dei ^_ dei unge daa; dei gamle hadde no sine eigne Meiningar. Men so hadde alle Gjenturne set det ein Dag, og daa laut Folket tru det. Og naar dei so tenkte seg um, var det i Grunnen klaart, at der laut vera eit slikt Troll. Det var so mangt dei hadde merkat, som tydde paa det. Millom anna, at der inkje bid Fisk i vatnet, endaa der er Fisk i eit annat Vatn inkje langt ifraa og der er so skikka, at Fisken kann koma fraa det eine og til det andre. No ja, det var altso sikkert, at der var eit Troll, men kva Slags? det var Gaate. Ei av Gjenturne paa Sætri var svært hugad paa aa finna ut dette. Ho vilde taka Baaten (dei hev der ein stor Ferung), faa dei andre med seg og ro inn; men dei andre var rædde og vilde inkje. Jau endeleg fekk ho med seg tvo, og dei reiste. Trollet laag der og velte seg so rolegt som ingen Ting var; men Gjenturne tok alt til aa skjelva og stansa paa Farti. Dei tenkte paa aa snu; men so fann dei paa aa skuta (setja Bakenden i Fyrevegen) for aa vera snare til aa ro attende, um det skulde koma. Dei skutad smaatt i Senn, skjelvande og rædde. Men ettersom dei kom nærare, vart Trollet mindre og mindre, uskaplegare og uskaplegare og sistpaa vart det som det inkje skulde vera noko Troll. Dei fekk Mot og skuta paa, og daa dei kom skikkeleg attaat var det ^_ berre Skum. Baara hadde sleget mot Hamaren til der hadde vortet store Skumdottar, og naar so Vinden stiltest, laag desse Skumdottarne og leda seg upp og ned i Baaredøningen. ^_ Det var Trollet i Storelidvatne. Stakkars Gjenturne fekk høyra mange hædande Ord, daa dei kom ned att, for no var det ingen, som tyktest ha trutt paa noko Troll.

Gorm.