Kronikk: Menneske og språk på vandring
Birgitte Fondevik, førstelektor i norsk som andrespråk ved Høgskulen i Volda, opna utstillinga.Foto: Ivar Aasen-tunet / Anders Aanes

Kronikk: Menneske og språk på vandring

Felles for alle dei som har flytta til Noreg, er at dei skal lære det norske språket, skriv Birgitte Fondevik, førstelektor i norsk som andrespråk ved Høgskulen i Volda.

Fondevik var involvert i arbeidet med temautstillinga Menneske og språk på vandring, som publikum kan oppleve i Ivar Aasen-tunet i desse dagar. 

I denne kronikken, som stod på trykk i Sunnmørsposten 23. juni, går ho nærmare inn på fagområdet norsk som andrespråk og kva morsmålet har å seie i opplæringa. 

 

"Menneske og språk på vandring" er tittelen på ei ny temautstilling i Ivar Aasen-tunet. Gjennom intervju med mennesker som har flyttet hit til landet, retter utstillinga søkelyset mot språk og identitet. Hvordan er det å komme til et nytt land og måtte lære seg et nytt språk? Hva skjer med morsmålet når en ikke lenger har mulighet til å bruke det på samme måte som før?
Nye verdensborgere blir født i akkurat dette øyeblikk, og om noen måneder vil disse babyene alle begynne å bable og snart si sine første ord. På mirakuløst vis tilegner de seg morsmålet sitt og lykkes like bra, uansett hvor de måtte vokse opp på denne jordkloden og uansett hvilket av de ca. 7000 språkene i verden som blir morsmålet. I store deler av verden er det slettes ikke uvanlig at barn lærer flere språk fra de er helt små. Noen barn vokser opp i hjem med foreldre som har ulike morsmål, de får dermed to språk som morsmål og klarer det uten problem.
I utstillinga møter vi mennesker som har flyttet til Norge av ulike grunner. Det kan være krig i hjemlandet, mangel på arbeid eller kjærlighet som har ført dem hit. Med seg i bagasjen har de noen av de mange språkene som finnes i verden. For oss er det fremmede, spennende og eksotiske språk. Det er språk som skrives med nydelige, sirlige skrifttegn. Språk som skrives fra høgre til venstre. Språk, med for oss, umulige klikkelyder. Språk med ulike tonefall og melodier. Språk rike på ord for å uttrykke slektskap og familie, og språk med et utall av vakre poetiske hilsemåter. Til sammen dreier det seg om over 200 forskjellige språk som blir snakket rundt omkring i ulike hjem. Det språklige mangfoldet i Norge er på denne måten blitt enda større. Dette åpner for en unik mulighet for oss alle til å utforske og lære mer om andre språk, og dermed også om vårt eget. En mulighet som lærerne i skolen kan bruke som en ressurs i språkundervisningen og gjøre den mer spennende og interessant for alle elever.
Felles for alle som har flyttet hit til Norge, er at de skal lære seg det norske språket: nynorsk, bokmål og i tillegg alle dialektene. En skal lære at «vondt», «låkt», «ilt» og «ondt» betyr det samme, men at «legen» og «leggen» er to helt forskjellige saker. Det er få regler som kan hjelpe en å finne ut at det heter ei bok, en avis, men et blad. En må også lære seg å uttale uvante lyder som «u», «y» og «ø». Lyder som uttales med tunga plassert langt framme i munnen og med rundete lepper, er svært sjeldne i verdenssammenheng. Det er visst bare i Norge at hanen kan «y» og sier «kykeliky».
I motsetning til morsmålslæring er det ulikt i hvilken grad mennesker lykkes i å lære seg et andrespråk. Det er mange faktorer som påvirker språklæringen som: alder, morsmålsbakgrunn, skolebakgrunn, hvorvidt en får norskundervisning eller ikke og hvorvidt man får bruke morsmålet til å spørre og få oppklart ting en lurer på. En lærer ikke automatisk norsk bare av å høre mye norsk talt rundt seg. Det er helt avgjørende å ha mulighet til å bruke språket i kommunikasjon med mennesker som har norsk som morsmål. Men dette er ikke alltid like enkelt: For å bli integrert må man ha lært norsk, men for å lære norsk må man først bli integrert.
I utstillinga møter vi ulike mennesker som forteller hva morsmålet betyr for dem. De forteller hvor viktig morsmålet er for identiteten, for hvem man er som menneske. Morsmålet har stor betydning for å kunne holde kontakt med slekt og venner, for å kommunisere innad i familien med barna sine, for å kunne snakke om følelser og for å kunne uttrykke seg presist. Alle språkforskerne er enige om at morsmålet kan være en viktig støtte i kunnskapstilegnelsen, og at et godt utviklet morsmål gjør det lettere å lære norsk. Dersom en somalisk elev har lært et matematisk begrep på morsmålet, f.eks. «jajab» på somalisk er det lettere å lære det norske ordet «brøk». Da blir det å lære norsk, å sette nye merkelapper på allerede kjente begrep.
Å lære seg et nytt språk krever stor innsats. Men det krever også innsats å holde vedlike morsmålet. Å ta vare på og utvikle de språkene ulike mennesker bringer med seg hit, er en ressurs for landet. I norsk skole legges det vekt på at alle barn skal lære seg engelsk og minst ett fremmedspråk. Det å mestre flere språk er en verdifull kompetanse både for det enkelte mennesket og for samfunnet. Norge trenger innbyggere som mestrer ulike språk.